Roaldnes AS

Sei
Pollachius virens

Saithe, Coalfish
Lieu noir
Köhler, Seelachs

Sesong: Hele året
Størrelse: Opptil 120 cm

Fisken/fisket

Seibestanden i norske farvann deles gjerne i to, nord og sør for 62° N. Begge bestandene har holdt seg på et noenlunde stabilt nivå. Sei forekommer både pelagisk og som bunnfisk, fra 0 - 300 m dyp. Den er en stimfisk som kan samle seg i store mengder der det er godt med mat. Seiens gyting foregår på kystbankene fra Lofoten og sørover til Nordsjøen. Yngelen driver passivt nordover med kyststrømmen, og småsei viser seg om våren på Sør- og Vestlandet, og så sent som i august ved kysten av Finnmark. Seien foretar lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene. Seien er en av våre viktigste kommersielle fiske¬arter. Fisket foregår i kystnære farvann, i nord fortrinnsvis vest for Nordkapp. I fjordene og utenfor kysten av Finnmark foregår det et betydelig notfiske. Ellers er Nordsjøen og bankene nordover til Vest-Finnmark spesielt gode områder.

Vanlige fangstredskaper

Bunntrål, snurrevad, snurpenot, garn, juksa.

Anvendelse

Omsettes fersk som filet eller hel fisk, frossen filet eller som klippfisk/tørrfisk. Sei kan stekes, kokes og grilles. Den egner seg godt til fiskemat, for eksempel grove seikarbonader.

Næringsinnhold

Sei er først og fremst en god proteinkilde, men inneholder også en god del vitamin B12 og selen. Selen er nødvendig i mange av kroppens kjemiske reaksjoner, og også for væskebalansen i kroppen.

Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.

Torsk
Gadus morhua

Cod
Cabillaud, Morue
Dorsch, Kabeljau

Fotograf: Eiliv Leren

Sesong: Norsk-arktisk torsk (skrei): Januar-april
Loddetorsk (vårtorsk): April-juni
Kysttorsk: Hele året
Størrelse: Opptil 150 cm

Fisken/fisket

Torsken er en av de vanligste og den økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er utbredt i Nord-Atlanteren og det er to hovedtyper; vandrende, oseanisk torsk og den stasjonære kysttorsken. Kysttorsken er en utpreget bunnfisk, mens den vandrende torsken lever mer pelagisk. Av våre torskestammer er den norsk-arktiske-torskestammen (skrei) den viktigste. Den lever mesteparten av livet i Barentshavet, men vandrer både som umoden torsk og som gytemoden torsk (skrei). Skreiens gyteområder strekker seg fra Finnmark til Stad, men de viktigste gytefeltene er utenfor Lofoten. Skreiens gytevandring danner fortsatt grunnlag for vårt viktigste sesongfiskeri; Lofotfisket. Ungtorsk i Barentshavet vandrer etter gytemoden lodde mot Finnmarkskysten om våren. Den blir da kalt loddetorsk og er grunnlaget for det tradisjonelle vårtorskefisket. Kysttorsken er i utgangspunktet lik torsken i Barentshavet, men er mer stasjonær på grunt vann. Den finnes fra fjæra og ned til ca. 600 m. Den store torskebestanden i Barentshavet er i god vekst, og det høstes årlig 450 – 500 000 tonn av denne bestanden. Enkelte andre steder er torskebestanden i dårlig forfatning. Oppdrett av torsk er økende.


Vanlige fangstredskaper

Bunntrål, snurrevad, line, garn, juksa, teine.


Anvendelse

Omsettes fersk eller fryst som skiver, hel fisk eller filet. Den omsettes også lettsaltet og røykt og som klippfisk og tørrfisk.Torsken har en mild smak som takler mange ulike typer tilbehør og krydder. Torsken skiver seg lett og derfor bør den ikke deles i for små stykker.


Næringsinnhold

Torsk er en god proteinkilde, og inneholder en god del vitamin B12 og selen.

Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.

Hyse (kolje)
Melanogrammus aeglefinus

Haddock
Églefin
Schellfish

Sesong: Hele året.
Størrelse: Opptil 110 cm og 19 kg, sjelden over 80 cm.

Fisken/fisket

Hysa eller kolje er en bunnfisk som finnes på 40 - 300 m dyp. De viktigste gytefeltene er i Nordsjøen, langs eggakanten fra Møre og Romsdal og ved Sørvest-Island og Færøyene. Unghysa i Barentshavet er relativt stedbunden, men større fisk foretar lange vandringer. Blant annet vandrer den ned mot kysten av Nord-Norge, og i skråningene ved Tromsøflaket for å gyte. Hysa er en av våre viktigste matfisker. Fisket skjer i hovedsak i kystnære farvann, men i nord også på fiskebankene i østlige deler av norsk økonomisk sone. Hysa fiskes hele året, men det er et spesielt fløytlinefiske på kysten av Øst-Finnmark om sommeren.
Fisket etter hyse i Nordsjøen er også et helårsfiske der hyse inngår som en av flere matfiskarter i fangstene. Utenfor Møre og Trøndelag har vi et fiske etter hyse med line og garn om sommeren. Bestanden av hyse nord for 620 N er i god forfatning og produserer årsklasser som vil gi grunnlag for et godt hysefiske fremover. Hysebestanden i Nordsjøen har også vært god, men flere svake årsklasser de senere år har ført til mer restriktive kvoter.

Vanlige fangstredskaper

Snurrevad, trål, line, garn.

Anvendelse

Omsettes fersk som filet eller hel fisk, som frossen filet eller saltet og røykt.
Hyse kan stekes og kokes og egner seg godt til fiskemat som fiskekaker, fiskeboller og fiskepudding.

Næringsinnhold

Hyse er en god proteinkilde og inneholder også vitamin B12, pyridoksin og selen. Den har også et gunstig forhold mellom natrium og kalium, noe som er viktig for kroppens væskebalanse.

Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.

Reker

Pandalus borealis

Deepwater prawn
Crevette nordique
Tiefseegarnele

Sesong: Hele året
Størrelse: 10-12 cm

Biologi/fangst

Reke finnes både i fjordene, på bankene og i nordområdene. Den røde dypvannsreka er den vanligste i fangstene. Dypvannsreka liker seg best i kaldt vann og kan enkelte år være helt forsvunnet fra rekefelt i sør, noe som oftest har sammenheng med at temperaturen er blitt for høy. Dypvannsreka er først hann og når den er 2 1/2 - 4 år skifter den kjønn til hunn. Den parrer seg om høsten og hunn¬reka bærer rognen under bakkroppen vinteren igjennom. Reketråling foregår i Skagerrak, langs kysten og i fjordene med mindre fartøy, mens fisket i Barentshavet og ved Svalbard og Grønland mest drives av store trålere. Rekene bearbeides i forskjellig grad, dvs. alt fra fersk og ¬frossen til landindustri og direkte eksport. I Skagerrak og til dels i Nordsjøen blir det trålet etter reker med mindre reketrålere.

Vanlige fangstredskaper

Trål.

Anvendelse

Omsettes kokt med skall ferske eller frosne, pillede frosne eller lettkonservert i lake. Reka brukes naturell, eller i ulike kalde og varme retter. Lag en salat med rikelig mengde reker, fyll et pitabrød og lunsjen er klar. Vær forsiktig med å varme opp kokte reker, det må i tilfelle skje raskt.

Næringsinnhold

Reke er en god kilde til vitamin B12 og inneholder også en god del av de fettløselige vitaminer A, E og D. Reker inneholder svært lite fett.

Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.

Vassild
Vassilda skiller seg fra strømsild først og fremst ved at øynene er betydelig større og at skjellene har kraftigere piggete bakkant. I motsetning til strømsilda er øyets diameter større enn snutelengden, og gjellelokkets øvre bakkant har en tydelig innbuktning. Den lille munnen har svarte tenner. Denne dypvannsfisken finnes langs kontinentalskråningen og til dels også i våre dypere fjorder, hvor den er vanligst over mudderbunn. Arten blir opptil 70 cm lang, men er vanligvis mindre enn 50 cm.